Ved persontilpasset medisin undersøker man den enkelte pasients kreftceller og de genmutasjonene og biomarkørene som finnes på kreftcellene
Persontilpasset medisin blir viktigere og viktigere i behandlingen av lungekreft.
Stadig flere pasienter og pårørende kommer til oss med spørsmål rundt dette.
Hva er persontilpasset medisin? Hva betyr det at deres kreft har en spesifikk mutasjon? Og hvorfor er det viktig å teste for dette?
Hvordan og når testes det? Gjøres det likt og automatisk på alle sykehus eller må jeg be om dette selv?
Det viktigste for pasientene er at de får den beste behandlingen og er trygge på det.
Lungeonkolog Saima Farooqi skal svare oss på noen av disse spørsmålene.
Hei, mitt navn er Saima Farooqi.
Jeg er spesialist i kreftsykdommer og jobber som lungeonkolog på Oslo universitetssykehus.
Kreftbehandling består vanligvis av kirurgi, strålebehandling, immunterapi, cellegift eller målrettet behandling.
Pasientene kan enten få en eller flere av disse behandlingsalternativene.
Kreftsvulsten har forskjellige egenskaper og dermed kan samme behandling virke ulikt på kreftsvulstene.
Kreftsykdom er forårsaket av spesifikke genmutasjoner. I dag klarer vi å utvikle medikamenter som jobber målrettet mot en spesiell genmutasjon. Dette kalles målrettet eller persontilpasset behandling.
Tidligere så hadde man genmutasjoner det ikke fantes behandling for, men nå finnes det flere medikamenter som jobber målrettet mot spesifikke genmutasjoner.
"Cellegift", det ligger i ordet.
Det er gift for alle cellene i kroppen. Den klarer ikke å differensiere mellom kreftceller og kroppens friske celler. Den går inn og dreper alt av celler som er under rask deling. Derfor er det mange pasienter som dessverre får mye bivirkninger av cellegift behandling og ikke alle har like god effekt.
Persontilpasset behandling det er medikamenter som går inn målrettet for å drepe spesifikke genmutasjoner, altså genmutasjonene i kreftcellene.
Den virker derfor best der hvor kreftsykdommen sitter, gir ofte mindre bivirkninger og har ofte bedre effekt.
For å finne ut om hvilken genmutasjon man har, så må man ta en vevsprøve.
Denne vevsprøven kan kjøres i en såkalt NGS maskin som tester for flere genmutasjoner samtidig.
På den måten, så kan man finne ut om man har en genmutasjon det finnes en behandling mot.
Det er også viktig å ta gentester i tilfelle det kommer nye medikamenter som kan være aktuelle senere.
Det finnes også studier som man kan inkluderes i som tester for nye medikamenter.
Mange sykehus i Norge har en NGS maskin.
Lurer du på om din vevsprøve er testet i en slik maskin, kan du spørre din behandlende lege.
Hvilken behandling man skal ha bestemmes i forhold til nasjonale retningslinjer slik at alle pasienter i Norge skal få tilbud om lik behandling uavhengig av hvor i landet de befinner seg.
Men det er en del hensyn som må tas, som f.eks. andre sykdommer, alder og allmenntilstand.
Til syvende og sist, er det kreftlegen som bestemmer hvilke behandlinger som er best egnet for pasienten.
Trenger du mer informasjon om lungekreft og behandling, så finner du god informasjon på våre nettsider. Takk for at du så på!
Lungene har en svært viktig funksjon i kroppen. Oksygen som vi puster inn, taes opp i lungene og transporteres deretter med blodet rundt i kroppen. Avfallsstoffet karbondioksid sendes så tilbake til lungene og pustes ut.
I Norge får om lag 35001 personer diagnosen lungekreft. Lungekreft deles for det meste inn i to undertyper: ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Majoriteten av pasientene (85% av tilfellene) som rammes av sykdommen, får diagnosen ikke-småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft kjennetegnes ved at kreftcellene er større og vokser langsommere. Ved småcellet lungekreft (15% av tilfellene) er kreftcellene mindre og vokser raskere, og derfor er denne typen lungekreft ofte mer aggressiv.
Det er beskrevet en rekke risikofaktorer for lungekreft, blant annet røyking, radon, asbest og luftforurensning. Symptomene på lungekreft kan variere, men inkluderer ofte vedvarende hoste, pustevansker, heshet og brystsmerter. I tillegg kan symptomer som tretthet og vekttap også skyldes lungekreft.3
Ved mistanke om lungekreft vil det bli utført en rekke tester, inkludert ulike skanninger og biopsier, for å bekrefte om det foreligger kreft, hvilken type kreft det dreier seg om og om sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen (metastaser). Basert på denne informasjonen og pasientens allmenntilstand tilrettelegges behandlingen, som kan bestå av kirurgi, cellegift, strålebehandling, immunterapi og målrettet behandling, enten alene eller i ulike kombinasjoner.
Kolorektalkreft kan utvikles i flere deler av tarmen (tykktarm eller endetarm). Polypper er utvekster som kan finnes på slimhinnen i tykktarm og endetarm, og noen polypper kan utvikle seg til kreft.
Kreft i tykktarm eller endetarm (kolorektalkreft) er en av de vanligste kreftformene i Norge, hvor det påvises om lag 3300 nye tilfeller av kolonkreft og om lag 1500 nye tilfeller av rektumkreft hvert år. Antall tilfeller har vært økende de siste årene og rundt 85% av tilfellene oppstår etter 60-års alder. Tykktarmskreft er litt vanligere blant kvinner enn blant menn, mens det er motsatt for endetarmskreft.2
Årsaken til tarmkreft er fortsatt omdiskutert, men det er beskrevet flere risikofaktorer som alkohol, diabetes, overvekt og røyking. Symptomene på tarmkreft kan variere avhengig av hvilken del av tarmen som er rammet, men de vanligste symptomene er vedvarende forstoppelse, magesmerter, tretthet, vekttap og blod i avføringen.2
Ved mistanke om tarmkreft vil det bli utført koloskopi og ulike typer skanning for å kartlegge svulstens lokalisering, størrelse og eventuelle spredning. Kirurgi og cellegift er de vanligste behandlingsformene for tarmkreft.
NOR-NP-1123-80002 NOV23
