Hjerte- og karsykdommer

En femtedel av Norges befolkning lever i dag med etablert hjertesykdom eller har høy risiko for slik sykdom². Det finnes et stort antall sykdommer som kan skje i hjerte- og karsystemet, som for eksempel hjerteinfarkt og slag, og sykeligheten er i hovedsak knyttet til aterosklerose, en prosess som gir fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp eller trombose) av blodåreveggen³.

Hvert tredje dødsfall globalt blir beregnet å skyldes hjerte- og karsykdom³. Risikoen for å rammes av hjerte-karsykdom påvirkes i de fleste tilfeller av livsstilsfaktorer, men visse tilstander har arvelige komponenter⁴.

Forhøyet kolesterol

Kolesterol er en av risikofaktorene som kan endres.⁶ Kolesterol er en type fettstoff som fungerer som en viktig byggekloss i alle kroppens celler. Overflødig kolesterol (LDL-kolesterol) i blodet vil normalt fjernes av leveren, men ved åreforkalkning får man en opphopning av kolesterolet i pulsårenes vegg, og forhøyet kolesterol i blodet øker risikoen for åreforkalkningssykdommer.⁵ Kolesterolverdi, og fordelingen av LDL, HDL og triglyserid er bestemt av arvelige og miljømessige faktorer. Arvelige endringer i kolesterolstoffskiftet, som kan gi et forhøyet kolesterolverdi, forekommer relativt ofte. Den mest alminnelige arvelige formen kalles familiær hyperkolesterolemi, og svært mange av de som har denne tilstanden er ikke diagnostiserte.⁶ Forhøyet kolesterolnivå i blodet er ikke i seg selv en sykdom, men kan medvirke til utvikling av åreforkalkning. Det er spesielt det skadelige LDL-kolesterolet i blodet som har betydning for dannelse av åreforkalkning.⁶

Om en person har hatt et hjerteinfarkt eller har symptomer på koronar hjertesykdom er det spesielt viktig å begynne medisinering så tidlig som mulig. Dette gjelder også for pasienter som har fått konstatert arvelig høyt kolesterol. Selve behandlingen er lik for kvinner og menn.

Har man høye kolesterolverdier anbefales det at man får et sunnere kosthold og mosjonerer regelmessig. Dette vil føre til at det mettede fettet reduseres. Å bevege mer på seg i hverdagen, og regelmessig utøve fysisk aktivitet man blir svett av, er gode tiltak for å oppnå en sunnere livstil.

Å endre livsstil kan for mange oppleves som en terskel og assosieres med det å måtte ofre noe. Fra å ha levd ”det gode liv” må man plutselig ta helt andre hensyn. Tenker man på den måten vil ofte livsstilsendringene ende opp som kortsiktige prosjekter, og det er lett å falle tilbake til de gamle rutinene.

I stedet for å sette i gang med overdrevne skippertak og maratonprosjekter, er det langt mer effektfullt å gjøre gradvise forandringer i hverdagen. På den måten kan tiltakene bli en del av den man er.

Ressurser