• De mest stilte spørsmålene om myelomatose

  • Videotranskript

Overlege Fredrik Schjesvold svarer på de mest «googlede» spørsmålene om myelomatose.

Les mer

Hva er benmargskreft?

Benmargskreft er en kreftsykdom som sitter i benmargen, vi kaller den også myelomatose. Det er en sykdom som rammer ca. 500 nordmenn per år, og gjennomsnitt alder ved diagnose er 70 år. Det vil si at halvparten er over 70 år, og halvparten er under 70 år2.

Hva er symptomene på myelomatose?

Symptomene på myelomatose, eller benmargskreft, er egentlig litt diffuse symptomer, som kan passe med mange andre sykdommer. Det vanligste er slapphet og smerter i skjelettet. Disse tingene skyldes litt forskjellige ting: smerter i skjelettet skyldes ofte selve svulstsykdommen, mens slappheten skyldes ofte at man har lav blodprosent. Man kan ha det og/eller nyresvikt, og begge gir en typisk slapphet. Men dette er symptomer som er veldig vanlige, og ofte skyldes noe annet. Men det er relativt lett hvis man tenker på denne sykdommen å finne ut om det er myelomatose eller ikke.

Hva er årsakene til benmargskreft? Er det arvelig?

Årsaken til benmargskreft er, i utgangspunktet, det samme som årsaken til alle andre/annen kreft. De fleste kreftsykdommer er rett og slett uflaks. Det er våres cellers tendens til å hope opp mutasjoner gjennom livet som til slutt gjør til at man får en kreftsykdom. Vi vet at jo ofte cellene deler seg, jo lettere er det å få kreft i forskjellige organer. I tillegg er det en del kreftsykdommer som har en del faktorer som kan øke risikoen, sånn som vi kjenner til røyking og lungekreft, for eksempel. Sånne faktorer har vi ikke noen sterke av når det gjelder myelomatose, så i all hovedsak er det rett og slett uflaks, og veldig lite forutsigbart.

Med spørsmål om det er arvelig, så er det på en måte litt avhengig av hvordan man definerer det. Det er en litt økt risiko hvis en førstegrads slektning, si mor, far, søster har denne sykdommen. Men den risiko økningen er veldig liten sånn absolutt sett. Risikoen øker kanskje fra en livstidsrisiko på litt under 1% til ca. 1%, så veldig lite. Det er fortsatt mye større risiko for å få andre kreftsykdommer selv om man har slektningen med dette. Men en viss arvelig komponent er det, som det egentlig er med alle slags sykdommer.

Hvordan stilles diagnosen ved benmargskreft?

Diagnosen benmargskreft eller myelomatose er veldig lett å stille. Den kan av og til forsinkes av at man ikke tenker på den, fordi symptomene kan være diffuse og passe mange andre sykdommer. Men selve diagnosen er kjempelett å stille i de alle fleste tilfellene. Det innebærer en benmargsprøve som viser at man har disse kreftcellene i benmargen, også må det i tillegg være noen kriterier som gjør at man har en sykdom av dette. Det kan for eksempel være et røntgenbilde ellet CT-bilde av skjelettet, eller det kan være en blodprøve som viser at du har anemi eller nyresvikt. Og i tillegg, har man nesten alltid noen deler av et antistoff som lages av disse kreftcellene som skilles ut i blod og urin, og som kan måles. Dette kaller man vanligvis m-komponenter eller lette kjeder. Hvis man ser dette så gjør det en sterk mistanke om denne sykdommen. Men selve kriteriene for å få diagnosen er altså en biopsi, og et funn på en blodprøve eller røntgenbilde.

Hva er prognosen ved benmargskreft?

Kort fortalt, så er prognosen benmargskreft i Norge at 5-års overlevelsen har passert nå 60%1, som er betydelig bedre en før. Jeg tror den er også betydelig lavere en den kommer til å være om noen år.

er en stor variasjon i grupper, der yngre lever lengre en eldre, og der pasienter med høy-risiko genetikk i sine kreftceller lever kortere en de som ikke har det. Men ingenting av dette er på en måte noe fasit, så i enkeltpasienter så er det vanskelig å spå hvordan forløpet blir. Det ser man gjerne etter hvert man behandler hvordan forløpet blir, hvis pasientens sykdom oppfører seg aggressivt fra starten, så kan det bli et vedvarende problem. Men alt i alt, så er det en ganske store forskjeller i gruppene, og vi kan si noe om dette i prøvene vi tar, og så tror jeg også at denne overlevelsen kommer til å øke betydelig i årene som kommer, også for pasienter som har diagnosen per i dag.

Hvordan behandles benmargskreft

Benmargskreft behandles med medikamenter. I all hovedsak, vi behandler med en kombinasjon av medikamenter, og vi behandler vanligvis til man får tilbakefall. Når man får tilbakefall, så begynner man å behandle med andre typer medikamenter, og sånn gjør man det på en måte fra man har fått behandlingen til man til slutt ikke har noen medikamenter som virker lenger. Det er et lite unntak til denne hovedregelen, og det er med de yngste pasienter ved diagnosen som får en såkalt høy-dose behandling med stamcellestøtte. Det vil si at vi tar ut stamceller fra pasienten etter at man har fått en forbehandling, sparer de i fryseren, gir pasienten en høydose cellegift som utsletter mye av den friske benmargen, og flest mulig av kreftcellene, også gir vi tilbake stamcellene som da bygger opp benmargen igjen. Både før og etter dette har man behandling med andre medikamenter, dette er tillegg vi gjør en gang vanligvis i forløpet av en myelomatosebehandling. Bortsett fra det, så er behandlingsprinsippene kombinasjon av medikamenter, gis på kontinuerlig basis, vi stopper hvis man ikke tåler, og vi bytter når man får tilbakefall.

Tips og råd til en pasient som har blitt nettopp diagnostisert med myelomatose

Nei, det kan jo være så mangt, men hvis jeg skal si noe kort, så vil jeg si:

  1. det er ikke gitt at man skal dø av denne sykdommen. Jeg tror i framtiden man kommer i mindre til å gjøre det
  2. Det er godt mulig og vanlig å ha et godt liv ved siden av den diagnosen, enten i jobb eller ut av jobb hvis man ønsker det.
  3. Sykdommen er verre enn behandlingen, så det er viktig å ta i mot den behandlingen man får tilbud om.
  4. Hvis man får muligheten til å delta i kliniske studier, så tror jeg ofte det er det lureste

Referanse

  1. Årsrapport 2021 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter. Oslo: Kreftregisteret, 2022. Figur 3.40 side 65
  2. https://nhi.no/sykdommer/blod/beinmargssykdommer/myelomatose/?page=3

Terapiområder

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft (myelomatose) er, som navnet antyder, kreft i benmargen. Benmargen finnes inne i noen av kroppens større knokler og har som funksjon å produsere blodceller. Benmargskreft skyldes en ondartet omdanning av en bestemt type hvite blodlegemer, plasmaceller. Plasmacellens normale funksjon er å produsere antistoffer for å bekjempe infeksjoner. Den ondartede forandringen fører til at plasmacellen begynner å dele seg ukontrollert. Denne overproduksjonen av plasmaceller fører til at det ikke produseres nok av de andre blodcellene. I tillegg begynner den ondartede plasmacellen å produsere et antistofflignende protein som kalles M-komponent. I motsetning til normale antistoffer har M-komponenten ingen infeksjonshemmende effekt.

Hvert år diagnostiseres ca. 500 personer1 i Norge med benmargskreft.

Sykdomsbildet med myelomatose kan variere fra pasient til pasient. Behandlingen velges ut fra pasientens tilstand, alder og andre sykdommer3.

Formålet med behandlingen er å bremse utviklingen av myelomatose og oppnå remisjon1,3. Ved remisjon er de fleste, eller alle tegn på sykdommen borte fra blod og benmarg. Det gir også symptomlindring. I sykdomsforløpet er det perioder med remisjon og perioder med ny sykdomsaktivitet, også kalt progresjon. Målet med behandlingen er å sikre remisjon så lenge som mulig1,3 og perioder med økende sykdomsaktivitet, også kalt progresjon.

De siste årene har prognosen for benmargskreft blitt bedre etter hvert som en rekke nye behandlingsformer har blitt introdusert. Den medisinske behandlingen tilpasses hver enkelt pasient, blant annet med tanke på alder og komorbiditet.

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL)

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er en type blodkreft der kroppens lymfocytter gjennomgår en ondartet forandring. Den ondartede forandringen fører til at cellene ikke modnes normalt og vokser ukontrollert. Cellene fungerer ikke lenger som immunforsvarsceller, og Det betyr at cellene ikke lenger kan fungere som immunforsvarsceller, og overproduksjonen fortrenger den normale benmargen og reduserer dannelsen av andre blodceller.

I 2022 fikk 43 barn i Norge påvist akutt lymfoblastisk leukemi. Akutt lymfoblastisk leukemi utgjør nesten åtte av ti tilfeller av all blodkreft hos barn. Blant voksne blir det årlig påvist rundt 30 til 40 tilfeller av akutt lymfatisk leukemi. Ved utgangen av 2021 levde 843 menn og 730 kvinner med diagnosen ALL i Norge7.

ALL-symptomer er ofte forbundet med at benmargen ikke produserer tilstrekkelig med friske blodceller. Dette gir seg utslag i tretthet, eventuell slapphet, tungpust, blødninger og redusert evne til å bekjempe infeksjoner.

Ved mistanke om ALL tas det en blodprøve for å se på antallet forskjellige blodceller. Hvis det er et høyt antall umodne lymfocytter, kan det være et tegn på ALL. I tillegg til blodprøver tas det også en benmargsundersøkelse som bidrar til å fastslå hvilken type ALL det dreier seg om.

ALL behandles med cellegift, som tilpasses etter pasientens alder, helsetilstand og type ALL. For noen pasienter kan stamcelletransplantasjon være et mulig behandlingsalternativ.

Primær immun trombocytopeni (ITP)

Primær immun trombocytopeni (ITP) er trombocytopeni, dvs. lave antall blodplater, forårsaket av nedsatt produksjon og immunmediert destruksjon av trombocyttene. Sykdommen medfører ofte, men ikke alltid, en økende risiko for blødninger. Diagnosen mistenkes hos pasienter med blodplatetall <100 x 109 per liter blod4, og blødningsmanifestasjon sees vanligvis først ved blodplatetall <30.4 Forekomst av ITP øker med alder, og gjennomsnittsalder ved sykdomsdebut er 55-60 år6. Sykdommen forekommer oftere hos kvinner enn hos menn6. Insidensen (antall nye tilfeller i løpet av en viss tid) anslås til å være mellom 1-4 personer per 100.000 per år. Prevalensen er på 9,5/100.000, hvilket utgjør en total forekomst på rundt 500 personer i Norge5. Ved blodplatetall på >50 x 109/L vil det normalt ikke anbefales restriksjoner i aktivitetsnivå6. Sykdommen må likevel behandles individuelt.

Ressurser

Nettside for pasienter med benmargskreft

For pasienter med benmargskreft

Levmedmyelomatose.no er en åpen nettside for pasienter og pårørende som ønsker å få mer informasjon om sykdommen så vel som behandlingsalternativer.

Les mer
Treningsvideo

Treningsvideoer for deg som er rammet av benmargskreft

Myelomatose kan ikke kureres, men det finnes mange tips, enkle råd og verktøy som gjør det mulig å leve et godt liv med sykdommen i lang tid.

Les mer

NOR-NP-1123-80002 NOV23